Camilla Josefine

Jeg skjønner ikke hva det er med denne bloggen. Med en gang jeg legger mine ord på bedre blogging så er det akkurat som det har en slags kraft som bare dytter meg bort. Blogglyst på bunn, med andre ord. Men jeg vet jeg har noen trofaste lesere der ute som blir like skuffet hver gang de klikker seg inn på bloggen og kun ser samme gamle innlegg. Det skal bli bedre. Lover! :-) 

Den siste tiden har jeg viet all min tid til teori lesing. Skal forsøke å ta teorien på tirsdag. Det begynner og haste litt og jeg hater å ha press på meg, så klar eller ikke, den må taes. 
Jeg har også brukt masse masse tid på jobb og jeg er allerede lei, noe som er dumt i og med at jeg skal begynne ' sommerjobb vakter ' om 2 uker til og jobbe usedvanlig mye frem til august med kun 2 ukers ferie. Knall. Blir heldigvis en del penger ut av det. Bortsett fra det kommer sommerfuglene mer og mer og jeg blir stadig mer reisesyk. Ikke lenge til jeg reiser til Rhodos med mine beste venner. Kan nesten ikke vente, gleder meg så mye! Det skjer mye spennende fremover og til onsdag skal jeg noe veldig spennende, gleder meg veldig mye! Men hva jeg skal, skal jeg ikke avsløre enda. 

Nå venter enda litt mer teori lesing og så hører jeg sengen rett rundt hjørnet. God natt! ♥




 

Ingenting er som å feire 17 mai i regnet, blåfryst på hender og ben, mens vinden så fint ødelegger frisyren. Jeg skal dog ikke klage, det har faktisk vært mer sol enn det har regnet, så litt heldige er vi vell her i sør. Bortsett fra været så har feiringen gått som normalt, det er ihvertfall en veldig koselig dag, med mye, MYE ispising. 

Jeg tror ikke jeg gjorde det smarteste trekket ved å velge skjørt og topp til barnetoget i dag morges, men skal man se fin ut, så skal man se fin ut. Om det er kaldt eller ei.
Bunaden  derimot som jeg forresten har lagt min elsk på det siste året, kom ikke på før på kvelden, noe som sikkert var like greit i og med at vi ikke hadde den beste temperaturen utover dagen/kvelden.

Nå merkes det i både bein og hodet at dagen har vært lang og at sengen venter rundt hver hjørnet. Føles som jeg kan sove i hundre år, men den tanken forsvinner så fort jeg tenker på at jeg skal ha kjøretime gry tidlig i morgen. Æh ... God natt kjære Norge og Gratulerer med dagen :) 

  

once again .. 

Jeg føler jeg har hatt en evig lang ferie fra alt. Folket begynte på skolen på tirsdag og onsdag, men jeg, jeg begynner ikke før i morgen. Så jeg har med andre ord hatt en 2 ukers påskeferie, ikke at det gjør noe da. 
Nå sitter jeg nydusjet og skrubb sulten foran tvn med en dundrende hodepine. Så for og gjøre en lang historie kort; Jeg tar meg noe mat. 

  

Grunnen til mitt store fravær i dag er fordi jeg har dedikert all min tid til en matteprøve jeg skal ha i morgen som nå, i skrivende stund virker helt umulig for meg. Så nå vet dere det. 

Ellers så må jeg si at jeg har vært ekstremt usosial og kjip. Garantert tanken på matteprøven som bare suger til seg all energi og positivtet, så da sitter jeg igjen med en haug av negativitet og ekstremt lite energi.
Uten å syte noe mer så avslutter jeg her.

Tar det igjen i morgen. Adios! 








 

                    Amazing ♥
          

Atter en gang har bloggen stoppet opp, ubevisst. Sakte men sikkert har bloggingen, tanken på bloggen og '' dette må jeg blogge om '' avtatt. Det er lettere sagt, enn gjort og føre en blogg. Det er mye mer tidskrevende enn det kanskje ser ut som, det krever mer oppmerksomhet og kreativitet. Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til. Det kan være så enkelt, men da blir det ingen bra blogg - ingen tilbakemeldinger. Alle og enhver blogger vet at det å få tilbakemeldinger er det som gjør at motivasjonen og inspirasjonen stiger til de grader. Det er lysten på å blogge som gjør at man får en bra blogg.  

Jeg var en gang en veldig aktiv blogger. Jeg var tidenes fjortiss blogger og jeg er sikker på at hele Vennesla visste hvem jeg var, positivt? Tvilsomt. Heldigvis er det flere år siden og jeg kan nå si med en lettet samvittighet at jeg har forandret meg til noe bedre, jeg liker i hvertfall å tro det. 

Det siste året har mye skjedd, det har kommet mange fantastiske opplevelser, minner og mennesker ut av det, men det har også ført med seg en del drama, triste og kjipe opplevelser. Livet er ingen dans på roser og med tiden får man en bedre forståelse av det ordtaket. Alt jeg kan si at jeg har en fantastisk familie, utrolige venner og jeg er lykkelig. 

Nå skal jeg gjøre alt som står i min makt for å bli en bedre blogger, men den blir ikke første prioritet altså.
Peace out!